Da var jeg endelig kommet frem til Bryant Camp University, og det er en god følelse.
Flyturen gikk helt fint, satt ikke med noen andre utvekslingsstudenter så fikk ikke snakket så mye om selve reise med dem, men satt med en grampy old man med en sønn som slo meg i foten hele tiden… auch! Men ellers, så følte jeg at det gikk kjempe fort og greit! Maten var dårlig, men så smart som pappaen min er, fikk jeg streng beskjed om å kjøpe en nydelig baguette fra en butikk på Gardermoen, lurt!
Flyruten var slik: Gardermoen – Reykjavik – Reykjavik – Boston – buss 1 time – FREMME!
På reisen ble jeg kjent med to veldig søte jenter fra Norge; Anne og Mia! Anne var fra Kristiansand og Mia fra Kolbotn området J Det var en god støtte og være med de, og jeg glemte fort at jeg akkurat hadde sagt hadet til mamma og pappa for et helt år! Det trillet noen tårer ved avskjed, selv om jeg sa jeg IKKE skulle gråte!
Når vi kom frem var det først litt styr med å komme igjen tollen, men det gikk bra til slutt! Så var det off to the bus som skulle ta oss til final destination som var Rhode Island! Mia, Anne og jeg feiret med en ekkel amerikansk snack/bar som vi fikk. Vi måtte jo feire sammen når vi ikke hadde noen andre å feire med, så det var gøy!
Da vi endelig kom frem sto alle som var fra campen og mottok oss med masse jubel, klapping og hilsing! Det var kjempe koselig, og det var greit mange kjekke gutter som jobbet for EF her… hihi! Så kom alle som jobbet her og hjalp oss med å finne frem dit vi skulle, få bagasjen våres på rommet og litt mat i en goodie-bag. Det var godt med litt mat da. Så kom vi oss litt til ro og tok en titt på stedet vi skal tilbringe de neste 2 ukene på. Det er veldig fint å koselig her!
Så møtte jeg romkameraten min for første gang, Mirjam heter hun og er fra Nederland. Hun var en smule spesiell, men det er jo ikke mye tid vi skal tilbringe sammen her på rommet. Første replikken hennes var noe som det her : ”Hei, jeg heter Mirjam og jeg skal sove nå, hver så snill å ikke skru på lyset når du kommer inn igjen. ” jaja, kanskje hun bare hadde en dårlig dag, til slutt skal du se at vi er beste venner, kanskje…J Det har vært en negativ ting hittil, og det var at det var en vanvittig hard seng som var av plastisk, lakene var fult av hår, og puten var tynn som en genser liksom! Men godt det bare varer i 2 uker, håper jeg!
Nå er klokken 05:00 i norsk tid, og jeg er stup trøtt! Opp klokken 07:45 i morgen. I morgen skal vi møtes i klassene for første gang, også skal vi ha ”undervisning”, lurer på hvordan opplegget blir! Det er jo også den første frokosten min her i USA, og jeg har hørt nyss om at det er is-bar til frokost, er det mulig??!
God natt fra en sliten Nordmann
No comments:
Post a Comment